16 mislykkede sesonger

I 2001 endte nyopprykkede Ipswich Town på femteplass i Premier League og fremtiden så lys ut. Godt jeg ikke visste da; at de 16 neste sesongene skulle bli mislykkede og at 2001 var dette århundrets eneste Ipswich-opptur.


Sesongen derpå endte med nedrykk, og siden har Tractor Boys vært fanget i en nitrist Championship-tilværelse som i går kulminerte med 16. plass etter en endeløs rekke kjedelige fotballkamper under Mick McCarthys ledelse. De tre siste betydningsløse matchene endte med flaue nederlag 0-1, 0-1 og 0-3 (Nottingham Forest - Ipswich Town 3-0; "høydepunkter" kan ses over her).

Plasseringsmessig er 2016/17-sesongen Ipswich' dårligste på snart seksti år.

Neste sesong er nedrykk til engelsk fotballs tredje nivå sannsynlig. Klubbeier Evans er nemlig kjempefornøyd med manager McCarthy, så da blir det mer av det samme. Mer av det som ikke virker. Mer antifotball. Det kommer til å bli kjipt på Portman Road til høsten. 

Har mye på hjertet og burde rablet i vei her nå, men hvem gidder vel lese surmuling fra en grinete gammal gubbe. La meg bare få sagt at jeg føler meg sviktet av Ipswich Town FC. Lidenskapen er forsvunnet. Det siste året har vært så grusomt at det er fristende å slå opp.

Udugelig klubbeier, elendig manager, middelmådige fotballspillere og sure supportere. Bortsett fra noen få gode opplevelser; for en møkkasesong dette har vært! Bare historien er igjen av berømte Ipswich Town FC. Tre titler: Ett ligamesterskap, ett FA-cupmesterskap og en UEFA-cup-triumf. Sir Alf og Sir Bobby.

Man kan jo alltids mimre.

God sommer!

 

#itfc #fotball #football #efl #championship #england

 

Can we play you every week?


Fantastisk fotballmandag på Portman Road, fint vær, bra med tilskuere og suveren atmosfære. Ipswich presterte sesongbeste på Sir Bobby Robson Day 2017.


Ipswich Town - Newcastle United 3-1. Tenk om vi hadde spilt sånn hele sesongen! Mektige Newcastle, der hver spiller antakelig har kostet mer i innkjøp enn hele Ipswich-laget til sammen, ble mer og mer sjanseløse for hvert minutt som gikk.

Offensiv vilje og driv preget Ipswich, som virkelig ville gå i angrep og vinne kampen. Så god underholdning har ikke Tractor Boys levert på Portman Road siden seriestarten mot Barnsley i august (4-2). Sesongen har stort sett handlet om å unngå å tape. Uavgjort har vært gjennomgangsmelodien, gjerne 1-1 etter at vi har ledet 1-0 og forsvart oss til fant på hjemmebane.

Må si jeg ble gledelig overrasket da «uendret startellever» ble annonsert en time før kampstart. Samme lag som mot Burton! Og jeg som trodde flere av våre spillere var så skrøpelige at de ikke orket å spille to fotballkamper på litt under tre døgn.

Ankom Portman Road i god tid. Du verden så moro å se glade folk og lange køer over alt. Det er jo sånn det burde være hver gang. «Sir Bobby Robson Day» skulle altså markeres, og sesongkortinnehaverne hadde fått kjøpe fire ekstra billetter til £10 per stykk. Vips, så økte tilskuertallet fra det vanlige 15.000 (solgte billetter, antall tilstedeværende har noen ganger vært mye lavere) til 26.000. Kapasiteten er drøyt 30.000, så her fikk vi følelsen av at Portman Road var bortimot fullsatt.

Jeg hadde for anledningen byttet plass tilbake til Sir Bobby Robson Stand, der jeg var sesongkortinnehaver før. Greit å stå der i min siste Ipswich-kamp på en stund. Et meget godt valg, faktisk. Stor stemning gjennom hele kampen; ingen buing mot manager McCarthy eller egne spillere. Burde være en selvfølge å støtte eget lag og spillere gjennom hele kampen, men dessverre har mishagsytringer mot egne vært fast kotyme i hver bidige kamp siden lenge før jul. Jeg har mislikt oppførselen sterkt, men samtidig hatt full forståelse. Underholdningen har vært lik null. Kampene har vært dørgende kjedelige. Spillet helt elendig. Likevel har manager Mick stått etter kampen og skrytt av at den og den har spilt helt fantastisk - og alltid minnet oss på hvor gode motstanderne faktisk er, uansett hvem motstanderen har vært, og at supportere som diskuterer fotball på puben ikke har peiling, for han har alltid rett og vet best. Supporterne har intet de skulle ha sagt.

Alt sammen toppet seg for en snau måned siden. Billettprisene for neste sesong ble kunngjort. Økning over hele linjen, riktig nok minimal, men stor endring av struktur og kategorisering. Pensjonister og barn fikk ta støyten. Folk ble helt gærne, og slik har det fortsatt, både i sosiale medier og i virkeligheten. Klubb og supportere er på kollisjonskurs. Eieren er stum. Talsmannen opptrer som komiske Ali. Manageren er sta. Tabellen sier sitt. Supporterne er sinte. 15 sesonger i samme divisjon. Snart 16. Noe må skje.

Ipswich - Newcastle er derfor et lite avbrekk fra en håpløs fotballhverdag. Endelig skal det arrangeres fest på Portman Road. Resultatet er uvesentlig for oss, etter seieren i Burton. Ipswich kan ikke rykke ned, vi er trygge nå, men Newcastle må helst vinne for å holde unna i opprykkskampen.

The Toon mangler stadig sin skadde toppskårer Gayle. Dermed blir oppgaven atskillig enklere enn på St. James' Park før jul. De stiller med vår gamle toppskårer Murhpy på topp. Han må vi da klare å kontrollere? Det blir fort klart at Newcastle-analysen vært solid i Ipswich-leiren denne gangen. Gjestene, som hadde slitt med å få spillet på gli i kampene forut, kommer aldri ordentlig i gang her heller. Den gode balldistributør Shelvey utraderes. Ipswich i 4-3-3 eier kampen nesten hele tiden.

Dommeren annullerer uforståelig en tidlig Ipswich-ledelse, da et frispark fra Lawrence spretter rett (?) i mål. Den samme Lawrence får stort sett frispark mot seg hver gang han er i nærheten av ballen.

1-0-gållen får vi likevel rett før pause. Brudd høyt i banen fører til Ipswich-kontring. Lawrence fosser fram i full fart og slår en kortpasning til Sears som dundrer ballen i mål via en Newcastle-fot. Praktfull fotball.

Murphy utlikner selvfølgelig. Er først på et innlegg fra venstre og setter enkelt fram foten. 1-1. Full jubel på bortetribunen, men Murphy selv er avmålt. Grei gest. Fint mål. 1-1 nå igjen, tenker jeg.

Men vi lar oss ikke knekke, slik vi gjerne gjør, og kommer i stedet mye sterkere tilbake. McGoldrick sist på ballen etter glimrende spill. 2-1!

«Can we play you every week?» ljomet utover Portman Road fra Sir Bobby Robson Stand. Alltid artig når den synges, skjer ikke så ofte, men vi burde vel heller sunget "Can we play like this every week?".

Og jammen fortsetter vi og får 3-1 på overtid. Innbytter Pitman bommer komisk på ballen da han skal legge inn. Dette blir i stedet en perfekt finte, og Pitman får et nytt innleggsforsøk. Ballen møtes med et perfekt volleyspark av Hews. Kanonskåring!

To Ipswich-seirer på rad er dermed et faktum, for første gang denne sesongen! En sesong som nå er over for min del, og strengt tatt også for Ipswich Town FC. Tre betydningsløse kamper gjenstår.

Over til HamKam.

 

---

Så kampen på nytt i opptak hjemme i stua på Hamar noen dager senere. Kampen virket litt dårligere på tv. Fotball er nå en gang best i levende live. Dessverre var Eurosports sending preget av sløve kommentator-feil og etter hvert mye unødvendig prat. Måtte sku ned lyden. Når kommentatoren verken kjenner lagenes nå-tilstand eller historien, og ikke forbereder seg ordentlig før jobben skal gjøres, er det like greit å la sendingen gå med engelsk kommentator. For øvrig rettes herved en stor takk til Discovery for at dere har vist så mange Championsip-kamper denne sesongen, og ikke minst de ukentlige oppsummeringene i Championship-magasinet. Håper det fortsetter slik neste sesong!

 









 

Kampreferat TWTD: Ipswich Town 3-1 Newcastle United

 

Come on You Blues!

Skåringer og noen høydepunkter kan ses her:


Det ble for øvrig utgitt et 100 siders spesialprogram til kampen:



#football #football #itfc #nffc #ipswich #nottingham #sirbobbyrobson #portmanroad #efl #championship

Gøy bak mål

Burton Albion 1-2 Ipswich Town. Artig å se fotballkamp bak mål, bokstavelig talt. 

Ankom lille Pirelli Stadiums bortesupporterståtribune i grevens tid langfredag. De beste plassene var naturligvis okkupert; her fikk man pent ta oppstilling der det var ledig, på første rad, nøyaktig midt bak mål. Betraktet hele fotballkampen igjennom nettmaskene. Interessant perspektiv, men anbefales ikke som noe fast prosjekt. Uansett hadde jeg orkesterplass til begge Ipswich-skåringene i annen omgang.

Burton-on-Trent, eller Burton upon Trent, eller rett og slett bare Burton, er en i engelsk målestokk bitteliten by som ligger ved elven Trents bredd. Med 70.000 innbyggere er det totalt naturstridig at byen har lag i Championship. Litt sånn engelsk fotballs svar på Nybergsund; tryslingene som prøvde å klamre seg fast i Adeccoligaen for noen sesonger siden.

Burton is known for brewing. Slik lyder første setning i Wikipedias omtale av byen. Bryggeribyen har naturligvis også et godt utvalg av små puber og mikrobryggerier. 43 i tallet. Fotballklubbens klengenavn er «The Brewers».

Etter fire stille timer på tog fra Stansted Airport, med tre togbytter underveis, i ensomhet fordypet i noen gamle fotballblader og Hamar Arbeiderblad fra onsdag, tusler jeg ut av Burtons jernbanestasjon i 13-tiden. Der går jeg rett på en god, gammel kjenning; Ipswich-supporter og ale pub-elsker. Han står og studerer en papirlapp med navn på sju-åtte nøye utvalgte puber han som rett og slett besøke før kampstart, og jeg bli med hans gjeng. Jeg har også gjort litt forarbeid og stiller med publiste på mobiltelefonen. Listene våre er så å si identiske, og da vi i tillegg oppdager at begge har booket rom på The Grail Court Hotel, strener vi dit og sjekker inn og starter dagen med en local ale i hotellbaren og skåler for at vi startet hjemmefra grytidlig samtidig: Jeg fra Hamar klokka 06 og han fra Ipswich klokka 06. Har ikke hjerte til å påpeke at jeg har stilt klokka og strengt tatt startet 05 engelsk tid.

Vi er klare for pub-til-pub-tur og begynner på den utsøkte Cooper's Tavern. Så spaserer vi fra den ene puben til den andre og nyter godt lokalt drikke og skråler og skrøner. Flere norske Ipswich-supportere på påsketur dukker opp etter hvert, medlemmene i mitt pub-følge skiftes stadig ut på grunn av pint-utakt, og på den siste puben er jeg sammen med helt andre folk enn på den første.

(Teksten fortsetter under bildene fra Cooper's Tavern)









 

Etter nesten sju timer på farten i Burton får jeg fra baksetet i drosjen øye på Pirelli Stadium; planen var å gå fra sentrum og opp dit, men ikke i dette regnværet; i relativt god tid før kampstart 19:45. I stedet for å bevege meg rett inn på ståtribunen med unummererte plasser, havner jeg på mystisk vis i en bar utenfor inngangen og finner det fornuftig å kjøpe enda en øl. Man blir ikke klok av å drikke øl.

Kamp. Stemningen er meget bra og jovial der bak mål. Er visst flere enn meg som har gjennomført pubreise i Burton sentrum.

Fotballkampen er ganske god. Vi går friskt ut i offensiv 4-5-1-formasjon, med både Huws, Ward, Lawrence, McGoldrick og Sears på banen. I forsvar er sidebackene også fremoverlent: Spence og Kenlock er tusen ganger mer spennende og uforutsigbare enn Chambers og Knudsen, som så altfor mange ganger dessverre har vært managerens foretrukne rundingsbøyer på backplass. Skuse eneste defensive mann på midten, og midtstopperduen Chambers/Berra bør ha kontroll på Burtons spisser. For en gangs skyld spiller de fleste blå på sin foretrukne plass på banen. For en gangs skyld er jeg fornøyd med managerens laguttak.

Jeg sliter derimot tungt med å begripe hjemmelagets formasjon og skylder i mitt stille sinn på kombinasjonen av alle pubbesøkene og elendig utsikt/oversikt. Vår keeperkjempe Bialkowski står mye i veien i sin knallrøde drakt. (Men så leste jeg dagen etter i kampreferatene at også journalistene på jobb på langsiden hadde hatt problemer med å forstå hva som foregikk; Burton skiftet formasjon flere ganger i begge omganger.)



 

Ward skyter og treffer venstreback Kenlock, som dermed skårer sitt første a-lagsmål for Ipswich, vi jubler, men det annulleres for offside. Veldig sent og helt feil, mener vi, ekspertisen bak mål på motsatt side av banen.

0-0 til pause, men Ipswich har spilt bra. Er likevel skeptisk og tviler på at vi kommer til å vinne denne kampen.



 

Tractor Boys' formasjon legges om til 3-5-2 etter pause, med Spence som tredje stopper ved siden av Chambers og Berra. Vi dominerer kraftig og er stadig i lengre og lengre angrep. Chambers nikker oss i ledelsen etter hjørnespark. Jeg står altså rett bak mål og ser klart og tydelig at Chambers skårer. Om det ikke var for nettet, ville ballen truffet meg. Likevel opplyses det at vår gamle spiss Varney har gjort selvmål. Jeg flirer godt av dette og tenker at folk må følge bedre med.

På Youtube dagen derpå så jeg at jeg hadde sett helt feil. Chambers var ikke i nærheten av ballen. Huws nærmeste blå spiller. Haff!

Sears gjør 2-0, den er utvilsom. Noen av spillerne feirer bak mål rett foran oss, og jeg står plutselig midt i en ungdomsgjeng og gjør high fives med Hews og Chambers over reklameskiltene. Jaja.

Seieren er i boks, selv om Burton deretter skårer på et billig straffespark og dessuten lemper en ball som ramler ned på tverrliggeren i sluttminuttene. Grei borteseier. Vi rykker helt sikkert ikke ned. Det er premien for å ha vunnet begge kampene mot Burton denne sesongen. «The Brewers» har ellers aldri slått Ipswich Town i fotball. Det er da noe.

Neste sesong skal jeg trappe kraftig ned på antall englandsreiser og Ipswich-kamper, men dersom Burton Albion unngår nedrykk, blir langhelg i Burton on Trent prioritert. For en fantastisk by!    

 

Kampreferat TWTD: Burton Albion 1-2 Ipswich Town

 

Se skåringene fra Pirelli Stadium her:


 

Come on You Blues!

 

 

#blogg #fotball #football #ipswich #burton #itfc #awaydays #groundhopping #pirellistadium #brewers #efl #championship

 

 

Sesongens siste reis

Påsketur til England. Skal se to Ipswich-kamper: Burton - Ipswich og Ipswich - Newcastle. Innimellom der går turen til League 1 og Oldham - Bolton. God fare for at kampen på Boundary Park blir påskens høydepunkt.



Skal heldigvis ha reisefølge med gode Ipswich-kompiser denne helgen også, så da er det ikke så farlig med disse fotballkampene. Reisen er målet, og vi skal ha det moro! 

 

Konvolutten fra Ipswich Town vedrørende fornyelse av sesongkortet for neste sesong, med påskriften "One of our own" ligger stadig uåpnet. Orker bare ikke. Skjønner ikke heller. One of our own? Hva da? Kommer ikke til å gidde å åpne før det kunngjøres at manager Mick McCarthy har sluttet.

Noe som kan ta sin tid.

Jeg har vært sesongkortinnehaver i ni sesonger nå, men alt har en ende.

Denne tilårskomne irske herren sier for tiden så mye dumt at jeg gir opp. Tiden har løpt fra ham. Utrolig at journalister gidder å referere alt han sier, langt mindre å la være å stille ham de kritiske spørsmålene. Situasjonen er blitt helt Keiserens nye klær. Alle ser jo at manageren er naken!

"An analoge manager in a digital world", skrev noen på Twitter. Mer presist kan det ikke formuleres.

Neste sesong er lenge til, men per nå ligger det an til bare bortekamper for min del. Orker virkelig ikke enda en sesong på Portman Road med Mick McCarthy.

Siden sist har vi tapt borte for Fulham i en sjanserik kamp. 3-1 til Fulham. Høydepunkter her:

 

TWTDs kampreferat: Fulham 3-1 Ipswich Town

 

Come on You Blues!

 

#itfc #ipswich #fulham #efl #championship #fotball #football
 

Plutselig vinner man: 3-0!

Ipswich Town 3-0 Wigan Athletic. Enorm forvandling på bare tre dager. Vi vant lett 3-0 og kan igjen ta livet med ro. Ipswich rykker neppe ned likevel.



Poengene var meget kjærkomne. Plutselig er Ipswich ni poeng over nedrykksstreken. Seks serierunder gjenstår. Blåser en lang marsj i at motstanden var elendig og at elementære forsvarsfeil foranlediget samtlige tre mål. Vi greide omsider å vinne en fotballkamp igjen etter flere måneder med stort sett uavgjort, og et par tap.

I motsetning til kampen lørdag var underholdningsverdien stor denne gangen, både på banen og tribunene. 


Skader og slitasje tvang manageren til å fjerne Knudsen, Skuse og Douglas fra startoppstillingen. Inn med Kenlock, Diagouraga og Hews. Taylor også uventet med i førsteelleveren, framfor Smith (men ble skadd tidlig og erstattet av nettopp Smith). Omleggingen til 3-5-2-formasjon så ut til å ta Wigan fullstendig på sengen, men viktigst av alt: De blå gnistret av spilleglede og vinnervilje. Lag med en sånn glød og iver vinner som regel i denne divisjonen, om motstanderen ikke er klar for kamp.

Wigan-spillerne ankom Ipswich allerede mandag ettermiddag for å forberede seg grundig til denne viktige kampen. De sjekket inn på hotell Novotel og hadde altså ikke sjekket hvor de fleste norske Ipswich-supportere på tur bodde. Novotel!

Vi begynte straks å pønske ut hvordan brannalarmen kunne utløses klokken 0232 på "lovlig" vis, men fant ingen god variant. Mulig noen av oss likevel greide å forstyrre nattesøvnen deres ved å holde det gående i baren til langt ut i de små timer tirsdag morgen. Wigan spilte som et bunnlag, som de jo er, og ble et enkelt bytte, selv om de klarte å produsere flere store målsjanser på stillingen 2-0. Vår polske målmann er i godt slag og tok alt. 

Kampreferat: Ipswich Town 3-0 Wigan Athletic

Etter kampen fortsatte manageren vår å lange ut mot egne supporterne, selv om støtten hadde vært total og uavbrutt. Det plaget visst the gaffer at byttene han ble tvunget til å foreta før denne kampen, endringer som supportere flest vil ha, slo så godt til. Han skulle nok helst ønsket at vi hadde tapt uten Skuse og Douglas og Knudsen, Vi har ikke peiling, må vite:
McCarthy Not Having Pub Discussions on Midtfield Balance  Haff!
 

Kampens store utenomsportslige høydepunkt fant sted før pause, da dommeren fikk strekk eller magasjau og måtte forlate banen i all hast. Fjerdedommeren overtok for førstedommeren, men hvem skulle nå være fjerdedommer? Reglene sier visstnok at kampen ikke kan spilles uten  fjerdedommer. Hoveddommeren var altså ikke i stand til å stå oppreist og overta fjerdedommerrollen. Dermed annonserte speakeren etter Mr. Steve Finch, en angivelig lokal dommerfyr med fjerdedommerkompetanse, som man antok var til stede på Portman Road. Om herr Finch vennligst kunne kontakte nærmeste steward omgående, please?

Meldingen ble ikke bare lest opp en gang. Ikke to ganger. Og heller ikke tre, men fire! Fjerde gang skriker speaker nærmest desperat etter Mr. Steve Finch, "PLEEEEEEASE contact the nearest steward", og supporterne på Sir Bobby Robson Stand responderer med sanger om at Stevie Finch er på puben og andre steder og holder på med fæle ting.

En helt annen fjerdedommer meldte seg til tjeneste og ble heldigvis geleidet på plass inn mellom innbyttebenkene slik at kampen kunne fortsette. Nå som vi tross alt ledet 2-0, og for første gang på over to år hadde skåret to mål i første omgang i en hjemmekamp, skulle det tatt seg ut å måtte avbryte kampen på grunn av mangel på fjerdedommer.

Noen minutter senere kommer likevel speaker igjen på luften med "We have a message for ....". Han legger bevisst inn en kunstpause.
"STEEEEVE FINCH!!!" roper folk i kor og skråler og ler.

".... Mary Palmer" fortsetter speaker med lav stemme.

Britisk humor på sitt beste.

 



 

Dessverre var tilskuerantallet under 15.000 i flomlyset denne tirsdagskvelden. Årtusenets laveste for en ligakamp på Portman Road, men akkurat i kveld kunne de som ikke dro på kamp bare angre seg. Hvilken praktfull avslutning på vår fem dager lange supportertur i regi av Ipswich Town FC Supporters Club of Norway, med god assistanse av svenskene. Etter kampen hadde vi masse å snakke om. Det hadde jo skjedd så mye. I det siste har Ipswich-supportere hatt fint lite å diskutere etter innholdsløse kamper. Selv om flere av oss skulle tidlig opp for å rekke flyet onsdag, ble det en sen kveld og god omsetning i Novotel-baren.

Come on you Blues!

 

Målene kan ses her:


 

 

#fotball #football #reisebrev #ipswich #itfc #wigan #portmanroad#championship #efl

 

Møkkafotball

Ipswich 1-1 Birmingham. Uavgjort igjen, selvfølgelig. Dårlig spill. Dårlig kamp. Sure supportere. Grinete manager. Men jeg opplever en fin langhelg i Ipswich. Fotball er heldigvis ikke alt.

Ipswich' norske supporterklubbs vårlige fellestur pågår, og vi har det moro. Søndagens bussreise/pubtur gjennom Suffolks mer agronome strøk ble som ventet høydepunktet så langt. En dag gjenstår, og en kamp: Ipswich - Wigan tirsdag. Viktig kamp, for å si det forsiktig.

Come on You Blues!

 

Mens vi venter på den; her er noen bilder fra supporterturens tre første dager, hulter til bulter:


INNKAST TIL IPSWICH: Publikum på Portman Road var ikke i ekstase denne lørdagen heller. 1-1 nå igjen.
 


MØKK SUR: Manageren gir supporterne skylden for elendigheten. Haha!

PÅ SØNDAGSTUR: Rare folk reiser rundt og besøker rare puber med rare navn. 



LANDLIG: Landsbyene Hadleigh, Kersey, Lavenham og Long Melford fikk besøk av oss; en busslast med 50 etter hvert nokså påseglete personer. Da veien ble for smal måtte vi ta bena fatt.

 


SUPER LEGENDS: Det annonseres stadig at man kan møte Ipswich-legender på klubbpuben Legends inne på Portman Road etter kamp. Legende-begrepet blir av og til misbrukt, men nå var legendefaktoren rett og slett fenomenal. To av de mest sentrale spillerne fra Ipswich-laget som i sin tid var best i England og vant ligagull i 1962: Toppskårer Ray Crawford (til venstre) og kaptein Andy Nelson. De er blitt henholdsvis 80 og 81 år gamle.
(Nelson and Crawford Unveil Tribute to SIr Alf)

 


MORGENQUIZ: Ipswich-kunnskapene testes på puben The Plough tidlig en lørdag morgen.

IPSWICH I ANGREP: Vi har utliknet til 1-1, men var aldri i nærheten av tre poeng mot de røde fra Birmingham. Som vanlig var vi glade vi fikk tak i ett.


BRUN PUB: Stemningen på puben St. Judes var høy, selv etter 1-1 mot Birmingham. Ser man nøye etter, finner man en Birmingham-supporter sentralt i dette bildet.



TEAM SHEET: Ipswich Town vs. Birmingham City. Total resignasjon da lagoppstillingen ble kunngjort en time før kamp.




U23-KAMP: Mandag formiddag møttes Ipswich og Sheffield Wednesday på Ipswich' treningsanlegg Playford Road. Vi tapte 0-1, men spillet var underholdende og fikst. En helt annen idrett enn lørdagens Championship-kamp.

 

Til slutt slenger jeg på en filmsnutt fra fotballkampen mot Birmingham. Som man ser var det lavt nivå på opplegget nå igjen:

 

 

Og link til Phil Hams grundige kampreferat hos TWTD må også med: Ipswich Town 1-1 Birmingham City
 

 

 

#fotball #football #reisebrev #ipswich #birmingham #itfc #bcfc #portmanroad #championship #efl #suffolk

På vei mot League One

Cardiff - Ipswich 3-1. Etter seks uavgjorte på rad ble det tap. Ipswich var sjanseløse i Wales. Tabellsituasjonen er kritisk. To av de siste åtte kampene må vinnes for å unngå nedrykk. Enkelt? Slett ikke. Tvert imot en stor utfordring for en klubb som er i full oppløsning både på og utenfor banen, og som kun har vunnet to av 16 fotballkamper i år.

 

Etter å ha vært fraværende i over to måneder skal jeg nå se halvparten av de resterende kampene fra tribuneplass. Blåser derfor nytt liv i bloggen her de kommende ukene. Innspurten blir interessant.

Kampreferat TWTD: Cardiff City 3-1 Ipswich Town

 

Come on You Blues!

 

  

Barnsley - Ipswich 1-1

Uavgjort igjen lørdag. Og folk er fornøyde, siden vi utliknet helt på tampen. Sånn er det blitt. Nå jubles det for uavgjort mot Barnsley.


Kampreferat: Barnsley 1-1 Ipswich Town

 

Come on You Blues!

 

 

Ipswich - Wolverhampton 0-0


Elendig kamp i går også, sies det.

Ipswich Town har nå spilt uavgjort fem ganger på rad og vunnet kun en av de siste elleve fotballkampene.

Kampreferat: Ipswich Town 0-0 Wolverhampton Wanderers

 

Come on You Blues!

 

Ipswich - Brentford 1-1

 

Ipswich spilte uavgjort 1-1 for fjerde kamp på rad og har kun vunnet en av de siste ti.
 

Kampreferat: Ipswich Town 1-1 Brentford

 

Come on You Blues!

 

 

Norwich - Ipswich 1-1

 

Kampreferat TWTD: Norwich City 1-1 Ipswich Town

 

Come on You Blues!


 

Ipswich - Leeds 1-1


 

Kampreferat TWTD: Ipswich Town 1-1 Leeds United

Blogg: Don't let them tell you today "was a bit better"

 

Come on You Blues!

Brighton - Ipswich 1-1

 

Meget sterkt å ta poeng borte mot tabelltoeren.
 

Kampreferat TWTD: Brighton & Hove Albion 1-1 Ipswich Town

Noen nøytrale betraktninger kan leses her i The Telegraph

 

Uavgjort mot Brighton ble det også på Portman Road i høst, 0-0.Når jeg nå leser igjennom det reisebrevet, er det bare å konstatere at mye har forandret seg på få måneder. Den gang lå vi til og med foran Leeds på tabellen. Ipswich - Leeds er for øvrig storkampen i neste serierunde på Portman Road lørdag ettermiddag. Kjenner nå litt på at jeg meget gjerne skulle vært til stede der, eller kanskje ikke.

 

Come on you Blues!

Aston Villa 0-1 Ipswich Town

Fenomenal borteseier på Villa Park! Aston Villa ble påført sitt aller første hjemmetap for sesongen.


Kampreferat TWTD: Aston Villa 0-1 Ipswich Town

 

Green'Un24: Ipswich Town beat Aston Villa: Five things we learned

 

Come on You Blues!

 

Ipswich - Reading 2-2

Eller Tom Lawrence - Reading 2-2, som noen sier. 

 

Lawrence skårer og skårer: Åtte mål på de siste åtte kampene! To nye flotte fulltreffere lørdag (se høydepunktene over).

Betydelig spillemessig framgang, rapporteres det (kampreferat TWTD). Et par av de nye presterte bra mot divisjonens tredje beste lag. Måtte dette være mer enn bare et blaff, for vi trenger mange flere poeng. Tabellsituasjonen ble nemlig ytterligere forverret med "bare" ett Ipswich-poeng. Åtte poeng ned til streken, og et par av lagene under den har attpåtil kamp(er) til gode på oss.

Ipswich-supporter Karl Fuller oppsummerer situasjonen slik i sin ukentlige spalte Fuller Flavour i lokalavisa:
A week of frustration ends with a warming performance, if not the result 

Mens Reading-supporter Harry Smith oppsummerer kampen her:
Lawrence Masterclass Pegs Back The Royals

 

Come on You Blues!

 

#fotball #football #efl #championship #blogg #itfc #coyb #itid

Ipswich - Derby 0-3


 

Forsvarsspillet er bare helt junior!

 

Kampreferat TWTD: Ipswich Town 0-3 Derby County

Det er et par måneder siden jeg irriterte meg ferdig, og jeg har i grunnen ikke noe nytt å melde nå. Ikke alle Ipswich-supportere er så ferdigirritert som meg; her har vi en som stadig holder det gående:
It's All Wrong,From Top to Bottom

Et par fantastiske quotes fra den bloggen:
"Mick is an analogue manager, in a digital age."
"Not one player, apart from Bart and Tom Lawrence, would get into any other Championship team."

 

Takk og pris for at det er over en måned til jeg skal over og se min neste Ipswich-kamp. Må si jeg er spent på hvor vi ligger på tabellen da.

 

#itfc #fotball #football #efl #championship #blogg

Preston - Ipswich 1-1

Nok en klasseskåring av Tom Lawrence, men Preston uliknet i sluttminuttene. Høydepunkter fra Deepdale her:

 

Kampreferat TWTD:
Preston North End 1-1 Ipswich Town

Transfervinduet stenger i morra. Toumani Diagorara, Kieffer Moore, Jordan Spence, Steve Taylor og Danny Rowe er nye menn i Ipswich-stallen. Her er lokalavisas oppsummering av businessen som er gjort på Portman Road de siste ukene:
Five in, more to come before deadline day?

Ny ligakamp allerede tirsdag kveld, Ipswich - Derby, og HarryfromBath har som vanlig undersøkt ståa hos motstanderen:
Ipswich Are Awful Every Season But We Struggle Against Them - Notes for Derby

 


Come on You Blues!

 

#fotball #football #blogg #championship #efl #itfc #preston

Huddersfield - Ipswich 2-0

Jeg hørte kampen med et halvt øre på radio. Høydepunktene kan studeres i videosammendraget over. Det ser dessverre ikke bra ut.

Kampreferat TWTD: Huddersfield Town 2-0 Ipswich Town
 

Ellers siden sist har The Swiss Ramble blogget grundig om Ipswich-økonomiske hengemyr. Anbefales!

.

Come on you Blues!
 


 

Mye verre enn fryktet

Lincoln - Ipswich 1-0. Ingen bombe, men at Ipswich skulle spille SÅ elendig, og ikke på noe tidspunkt i kampen ha spillemessig overtak, var sjokkerende.



 

De blå virket redde og ukomfortable i FA-cupens tredje runde-omkamp, som ble vist direkte på BBC1, britenes NRK. Lagånd og tæl fantes ikke. For ikke å snakke om kampplan og spillemønster. Ingen ville ha ballen, spillere var redde for å gjøre feil, og supporterne mistet fatningen og sang mot eget lag og manager under kampen. Alt er galt når det som skal være tre divisjoners forskjell i taktikk, kvalitet og tempo ikke merkes i løpet av to hele fotballkamper. Dette var flaut.

Cupbomber smeller hver sesong. Non league-klubber vinner en gang i blant, men forutsetningen er helst at underdogen da spiller over evne, løper og kriger og står imot presset til krampa tar dem, gjerne godt hjulpet av en keeper som redder alt og spiller sitt livs kamp, tvilsom dømming, humpete bane, og et drømmetreff av et seiersmål, mot spillets gang. "Imps" trengte ikke noe av dette på Sincil Bank Stadium i går kveld. 

Lincoln var best og vant greit i en typisk National League-kamp. Var klin umulig å se at det ene laget er Englands cirka 30. beste, der spillerne tjener abnormt mange pund.

Alle rundt Ipswich er nå enige om at Mick McCarthy er ferdig som Ipswich-manager; spørsmålet er når. Problemene er jo ikke løst i det øyeblikket Mick har ryddet ferdig kontoret på Portman Road. Det er litt av en jobb som skal gjøres.

Jeg skrev før kampen at jeg kom til å ta et tap med fatning, men jeg gjorde ikke det. Ingen på bortetribunen gjorde det. Etter å ha fått ropt ut den verste frustrasjonen, ruslet vi resignert ut porten, mens hjemmefansen fortsatt sto og hyllet sine helter i flomlyset.

Det ble ingen fest, det var bare fælt, men litt godt å være på plass og. Om noen år står vi kanskje på Wembley og ser Ipswich spille FA-cupfinale og mimrer om turen til Lincoln i 2017?

 

Seiersmålet kan ses her:



 

 

Lenker til mye interessant lesning her:

Blogg, Hannah: Ipswich Town: A Tragic Romance 

Blogg, Steve_M: Where Are We Now?

Kampreferat TWTD: Lincoln 1-0 Town

The Guardian: Nathan Arnold's stoppage time winner sends ecstatic Lincoln City into fourth round

 

Come on You Blues!

 

 

Noen bilder fra "moroa":


HAMAR: Tidlig og kald start på dagen. Det er hardt arbeid å være fotballsupporter.



GOD PLASS: Ingen folkevandring fra Oslo til London, enda det skal spilles storkamp der borte.


GOD MORGEN, ENGLAND: Inn for landing på Stansted.


COME ON IPSWICH: Stor stemning i bilen fra Stansted til Lincoln, via Peterborough.


PUBMORO: Artig på pub også. Godt vi ikke vet hva vi har i vente.


LANDEMERKE: Lincoln Cathedral ble påbegynt i 1088, noen hundre år før fotballen begynte å rulle.


LAGOPPSTILLING: En time før kampstart kunngjøres de elleve utvalgte. For en gjeng!


RESPEKT: Forhenværende Lincoln-manager Graham Taylor hylles før kampstart med ett minutts applaus.


IPSWICH ANGRIPER: I kampens innledning fraktet vi ballen helt innenfor Lincolns 16-meter!


POLITI: Vi ble godt passet på.


TRAGEDIE: Bortetribunen bærer navnet til to Lincoln-supportere som døde i Bradford-brannen i 1985; Bill Stacey og Jim West.


BBC1: Tv-kameraer over alt.


AVGJORT: Lincoln har skåret på overtid. Mye frustrasjon på bortetribunen.


AMPERT: Kampen er slutt og skjellsordene hagler mot Ipswich-manager Mick McCarthy.


1-0: ...and a long way home.


ORDSPILL: Ikke spesielt IMPonerende.

 


#itfc #imps #lincoln #fotball #football #awaydays #groundhopping #blogg #reisebrev #facup


 

 
 


 


 


 

Ipswich - Blackburn 3-2. Lincoln neste!

Tre viktige poeng lørdag, to nye mål av Tom Lawrence, og stemningen på Portman Road sies å ha vært meget god. Lincoln neste!

 

Kampreferat: Town 3-2 Blackburn

Dermed er vi enda tryggere midt på tabellen og godt fornøyd med det. Nå lar vi uansett seriespillet seile sin egen sjø og reiser til Lincoln. Gleder meg noe aldeles enormt til å skulle være til stede på et fullstappet Sincil Bank Stadium. Omkamp i FA-cupens tredje runde. Kan Ipswich Town FC vinne en FA-cup-kamp for første gang på sju sesonger? Det blir en fotballfest, uansett resultat.

Jeg tar sjansen på å anbefale TV 2 Sport Premium tirsdag 17. januar klokken 21.05 norsk tid.

Lincoln City - Ipswich Town er hovedkampen i engelsk fotball denne kvelden, og The Guardian har laget følgende forhåndsreportasje om underdogen, The Imps, som skal spille fotballkamp direktesendt på BBC1 for aller første gang:
Lincoln going for gold in lucrative FA Cup replay with Ipswich

Her har vi virkelig alt å tape...

Harry From Bath har som vanlig kikket motstanderen i kortene før kampen:
Maybe We're All Having The Same Wonderful Dream

Folk i Lincoln går mann av huse. Kampen ble utsolgt på et blunk. Lenge siden jeg har gledet meg sånn til å dra på Ipswich-kamp. Dette blir en fotballfest, uansett resultat.

Forhåndsomtale fra Phil Ham i TWTD:
McCarthy to Field Strong Team at Lincoln But Kenlock Out for Three Weeks

 

Come on You Blues!

Tv-kamp til spott og spe

Plutselig er det blitt bestemt at Lincoln - Ipswich, omkamp i FA-cupens tredje runde, skal sendes direkte på BBC1 og TV 2 Sport Premium. Kan det være nødvendig?

 

Jeg trodde dette skulle forbigås i absolutt stillhet. Lincoln slår Ipswich ut av FA-cupen, uten at resten av fotballfolket registrerer noe. Men neida! Nå skal vi henges ut direkte på engelsk - og norsk - tv. Lincoln City fra nivå 5 skal slå ut Ipswich Town, FA-cup-vinnerne 1978, nå på nivå 2, av denne verdensbermøte fotballturneringen allerede i tredje runde.

Og der står jeg. På tribunen. Rett bak mål på Sincil Bank. I fare for å bli zoomet inn av tv-kameraene idet tapet er et faktum. Var ikke akkurat det jeg så for meg, da jeg på 70-tallet ble Ipswich-supporter og vi kjempet om ligagull med Liverpool og Manchester United, Manchester City og QPR, Aston Villa og Nottingham Forest (sånn jeg husker det).

Bare så det er klart: Vinner Lincoln, kommer jeg ikke til å grine. Jeg tar tapet som en mann.

Om vi skulle vinne, derimot, da kommer jeg ikke til å ta seieren som en mann.

Jeg skal altså reise til Lincoln og delta i den byens største fotball-opplevelse på årevis. Dette må jo bli gøy! Uansett!

 

 


 

 

Bare ikke kampen, tirsdag 17. januar klokka 20:05, blir utsatt på grunn av kulde:

 



 

 

Tar med stillongs, for sikkerhets skyld.

 

Come on You Blues!

 

 

#itfc #imps #lincoln #ipswich #impswich #facup

Aldri så galt at det ikke er godt for noe

Ipswich - Lincoln 2-2. Uavgjort på hjemmebane, så vidt, mot et lag fra nivå fem. Elendigheten gir Ipswich omkamp på Sincil Bank Stadium i FA-cupens tredje runde. Da bråvåknet groundhopperen i meg. Den banen har jeg ikke.



Må dit! Tar en liten pause fra reisepausen.

 

Reiser til Lincoln uten håp om Ipswich-seier, men for å innkassere min engelske fotballstadion nummer 70 (cirka, er litt ute av tellingen). Skulle vi vinne, tas selvsagt seier og avansement imot med åpne armer, gjerne etter ekstraomganger og straffesparkkonkurranse, men jeg frykter ydmykelse. Klubben min er nå så ille ute at det ikke er til å begripe. Ifølge referatene ble vi i perioder utspilt av "The Imps" lørdag. Vi er tre divisjoner bedre enn dem, men klarte altså ikke å hindre gjestene fra Vanarama National League i å ha ballen og skape sjanser. På vår hjemmebane, Portman Road! Åssen skal det gå på bortebane da?

Rare resultater er helt vanlig i FA-cupen, verdens eldste fotballturnering. Plymouth klarte for eksempel 0-0 mot Liverpool på Anfield i går, det er samme nivåforskjell mellom dem som oss og Lincoln, men Liverpool hadde ballen hele tida og dominerte sin kamp. Vi ble gjort til latter. Tom Lawrence skåret begge Ipswich-målene og var eneste i blå drakt som spilte fotball på akseptabelt nivå.

Kampreferat: Ipswich Town 2-2 Lincoln City.

5000 Lincoln-supportere tok turen til Ipswich. Fem tusen! Det var årets kamp for dem. Årets tur. Bare sjekk emneknaggen #impvation på sosiale medier!

Klikk her og les en en meget god reiseskildring fra groundhopper/Lincoln-supporter. 

Vi får neppe i stand noen #ipsvation til Lincoln tirsdag 17. januar, men vi drømmer om å ha det like moro. Ipswich har ikke vunnet en FA-cup-kamp på sju år... 

 

Hva moroa koster? Ikke all verden. En midtuketur Oslo - London, med toging utenom rushtiden i England, er overkommelig.

Fly tur-retur Gardermoen - Stansted: 275 kroner (sic!).

Tog tur-retur Stansted - Lincoln, via Peterborough: £54.

En natt på hotell Premier Inn Lincoln Central i twin-room, delt med supporterkompis fra Bergen: £64 (£32 per pers.).

Kampbillett: £10.

 



 

Totalt en drøy tusenlapp. Pluss to feriedager. Det er det verdt.

 

Come on You Blues!

 

#groundhopping #itfc #lincoln #imps

 

 

------------------

Tillegg.

Så er trekningen for 4. runde foretatt, og heller ikke den vant vi:



Brighton & Hove actually.

Zzzzzzzzz.

 

For enkelt å gi manageren skylda for alt mulig

QPR - Ipswich 2-1. Mick McCarthys disposisjoner er ene og alene årsaken til dette Ipswich-tapet, sa folk. Jeg er uenig. Syns det er for enkelt å gi manageren skylden alene når vi taper, mens spillerne hylles ved seier. Mick er feil mann i managerstolen, det er greit, men spillerne må prestere bedre.


Banens suverent beste spiller i mandagens kamp, innleide Tom Lawrence fra Leicester City, signerte nok en praktskåring (se Youtube-videoen over). Dessverre misbrukte andre i vår utsøkte Barcelona-bortedrakt sine store målsjanser, mens konsentrasjonen i forsvarstreeren sviktet fatalt et par ganger, slik at Ipswich tapte kampen mot et meget svakt Queens Park Rangers.

Jeg satt hjemme og forsøkte å følge kampen på Dplay. Det gikk helt elendig i første omgang:



Dplay slet med teknikken (ikke MMs skyld). Så da ble det lytting til BBC Radio Suffolk. Ifølge kommentatorene spilte QPR meget svakt og vi dominerte ganske greit, men uten å skape det helt store. Hjemmelaget tok tilfeldigvis ledelsen 1-0, helt ut av intet. Et langt innkast ble elendig stusset bakover av Berra. En fin målgivende pasning (ikke MMs skyld).

I annen omgang fikk Dplay sveivet i gang direktesendingen fra Loftus Road (ikke MMs skyld). Inntrykket fra radiosendingen stemte bra. Rotete kamp, to svake lag, men med Ipswich-dominans. Lawrence utliknet med sitt superskudd (ikke MMs skyld). Ipswich var på vei mot en mulig borteseier.

Noen av de tilstedeværende Ipswich-supporterne må ta sin del av skylden for at kampen likevel ikke endte med borteseier.

Da slitne Bru ble byttet ut, runget det sedvanlige BRUUUUU-ropet fra våre supportere, før det gikk over i BOOOOOOO da Douglas jogget innpå. Der og da bestemte de fleste supporterne seg for at byttet var feil, at Mick igjen tok gal avgjørelse, og at Douglas' inntreden kom til å bli avgjørende i vår disfavør. Gamle Douglas er en fyr mange mener er roten til alt ondt og kun presterer elendig. Han er Ipswich' syndebukk.

Så nå var det kjørt. Tap var uunngåelig.

Byttet var kan hende feil, men en fotballkamp må da kunne vinnes selv om manageren har gjort et mystisk bytte, og selv om en av lagets, statistisk sett, svakeste spiller er kommet innpå. Vel å merke dersom alle går inn for å vinne. Når supporterne buer mot egne spillere og spillerne selv begynner å tro at disse supporterne har rett, da taper man selvsagt.

Åssen det hadde gått med en annet bytte, kan ingen vite. Jeg hevder det er stor sannsynlighet for at byttet ikke var feil, men vet jo ikke.

Ipswich Town FC sliter, og vi tror på julenissen om vi mener hele problemet er løst idet manageren slutter og Douglas settes på tribunen. Elendigheten er mye verre enn som så og bortimot uløselig under de rådende forhold (les: klubbens eier). Dette er en stor og interessant materie jeg vil forsøke å greie ut om hvis jeg får ånden over meg en av de nærmeste dagene.

Nå klikker jeg omsider "lagre og publiser". Dette er femte eller sjette utkast. Godt jeg klarte å sove på saken og slette de første skribleriene. Det var mye fælt. Aldri lurt å blogge når man er forbanna. 

Kampreferat fra Phil Ham i TWTD: QPR 2-1 Ipswich Town

 

Neste kamp spilles mot Lincoln City i FA-cupen på Portman Road lørdag. Ipswich fra nivå 2 hjemme mot Lincoln fra nivå 5. Skal på papiret være rått parti, men kommer til å bli jevnt. Bortelaget har solgt nesten 5000 billetter til kampen, og supporterne deres blir muligens i flertall på tribunene. Borteseier vil ikke være noen cupbombe. Lincoln ligger på andreplass, er i dytten og har grei kurs for opprykk til League Two. Vi kan håpe på uavgjort og omkamp. Ipswich har aldri vunnet en FA-cupkamp i løpet av fire år med Mick McCarthy som manager...

 

Come on You Blues!

 

Årets mål på årets nest siste dag

Ipswich - Bristol City 2-1. Pitman brassesparket Ipswich Town FC inn i 2017, og jeg feirer med en kavalkade.

 
Målene kan ses her:

 

Phil Hams kampreferat: Ipswich Town 2-1 Bristol City


Seieren kom som lyn fra klar himmel, men du verden så moro! Og viktig. Det hørtes ut på radiosendingen som om stemningen ikke var giftig og at Town-supporterne omsider greide å samle seg om å støtte laget, fra første til siste minutt. Endelig kunne de trofaste på Portman Road rusle hjem med et smil om munnen etter en positiv fotballopplevelse.

Som vanlig når Ipswich vinner er det enkelt å peke på svakheter hos motstanderen. Her hadde Bristol City kun vunnet en av de siste åtte kampene eller noe sånt - og er i meget elendig form. Uansett skal det spilles og vinnes, og siden vi tidligere denne sesongen har mislyktes hjemme mot bunnlagene Rotherham og Cardiff og borte mot Blackburn (uavgjort i alle), smakte disse poengene godt. Dermed har vi faktisk samlet sammen 31 poeng og trenger antakelig bare 15 til for å unngå nedrykk. Det skal gå greit. Vi rykker ikke ned. Neste kamp er mot QPR borte mandag 2. januar. Om vi denne sesongen skal klare å vinne to ligakamper på rad, må det bli nå...

Etter å ha vært til stede på åtte strake Ipswich-kamper, er det nå spilt tre uten min tilstedeværelse. Planen er å holde meg borte i hele januar og februar, men abstinensene merkes allerede, så vi får nå se.

 

2016-kavalkade: Opprykk eller nedrykk?

Vi rykker altså ikke ned, skriver jeg bombastisk i dag. Sesongen er halvspilt, men året er slutt, og jeg runder av med en kavalkade over hvordan jeg i år her på bloggen har vurdert opp- og nedrykksmulighetene. Jeg har vært like ustabil som Ipswich' prestasjoner:

13. januar etter seier over Leeds: "Preston North End er neste motstander på Portman Road. Vinner vi den også, kommer ordet opprykk igjen til å bli tatt i bruk her på bloggen."

3. februar etter seier over Reading: "Dermed henger vi stadig med i opprykkskampen på et slags vis."

9. februar etter tap for QPR: "Det er tunge tider, Championship-tilværelsen synes endeløs."

24. februar etter tap for Hull: "Jeg velger å forberede meg på mer motgang utover våren."

9. mars etter 2-2 mot Bolton: "Hvordan skal vi komme oss ut av denne divisjonen når vi ikke engang klarer å slå Bolton?"

15. mars etter tap for Cardiff: "Det er virkelig trist at vi ikke forsterket laget i januar. Med tanke på hvor nære vi er, tabell- og poengmessig, ville et par gode midtbanespillere gjort susen, og Ipswich Town kunne vært en seriøs opprykkskandidat."

18. mars etter seier over Blackburn: "Tre poeng er tre poeng, og det vesle håpet om blått opprykk er stadig levende."

4. april etter 0-0 mot Wolverhampton: "I mitt hode er Ipswich-sesongen avsluttet, selv om mange serierunder gjenstår i The Championship."

6. april etter 0-0 mot Charlton: "Jeg har nå totalt mistet interessen. Har intet å tilføye og innser at jeg er en medgangssupporter."

12. april etter tap for Brentford: "Sesongen er blitt et eneste stort kaos."

7. mai etter seier borte over Derby: "Jeg har i flere måneder hevdet at Ipswich Town ikke har noe i play off å gjøre, men nå syns jeg det er synd vi ikke skal delta."

9. juli i en sommerstatusoppsummering: "Vi spiller i The Championship. Fast. For 15. sesong på rad skal vi nå mislykkes med å komme oss ut av denne divisjonen. Ipswich er engelsk fotballs bauta. Vi lar oss ikke rikke."

7. august foran serieåpningen: "Opprykkshåpet stiger fort med sånne nyheter. Vi har nå gode, eller i hvert fall brukbare, spillere på alle plasser."

7. august etter seier over Barnsley i serieåpningen: "Vi ligger på direkte opprykksplass."

15. august etter tap mot Brentford: "Jammen forsvant optimismen fort. Ipswich rakner."

22. august etter uavgjort mot Norwich (og Wolverhampton): "Med korrekt flagging i de to kampene ville Tractor Boys hatt ni poeng og ligget på andreplass."

6. september etter seier over Preston: "Dermed er vi ubeseiret på Portman Road og henger godt med på tabellen."

26. september etter tap for Leeds: "...med Mick vet vi hva vi har, det vil si at vi med enkle midler skraper sammen mer enn nok poeng til å unngå nedrykk."

9. oktober i en landskamppauseoppsummering: "Flere Ipswich-seirer på rad, og dermed klatring på tabellen, er totalt utenkelig akkurat nå."

17. oktober etter 0-0 mot Blackburn: "Ipswich holder nå stø kurs for nedrykk til League 1."

19. oktober etter seier over Burton: "Orden er gjenopprettet: Ipswich Town ligger foran Leeds United i The Championship. Ipswich er nummer 12 og befinner seg på øvre halvdel, mens Leeds ligger utsatt til på nedre halvdel på 13. plass."

24. oktober etter tap for Newcastle: "Vi fikk bekreftet at vi ikke er i nærheten av opprykk eller play off."

30. oktober etter uavgjort mot Rotherham: "Kan Ipswich snu på flisa? Skeptisk."

27. november etter seier over QPR: "3-0 er solid på papiret, men det er for tidlig å sette julestjerna på toppen av treet."

4. desember etter tap for Bristol City: "...noen av spillerne mangler viktige basisferdigheter som burde være et minimumskrav for å betalt for å spille fotball i The Championship."

18. desember etter borteseier mot Wigan: "Dermed er det håp likevel. Eller håp og håp. Håp om hva?"

27. desember etter tap for Fulham: "Heldigvis tapte de andre bunnlagene også. Dermed er tabellen til å leve med."

31. desember etter seier over Bristol City: "Nå har vi tross alt samlet sammen 31 poeng og trenger antakelig bare 15 til for å unngå nedrykk. Det skal gå greit. Vi rykker ikke ned."

Come on You Blues!

 

Godt nytt blått år!

 

 

---------------------


Jeg valgte romjulshockey i går. Storhamar - Lillehammer 2-3 etter straffeslag. Over 6000 tilskuere, men stemningen var garantert bedre på Portman Road. Neste hockeykamp borte mot Vaalerengens 5. januar. Siste Storhamar-kamp i den "hallen". Det blir en fest. 

 

#blogg #fotball #ipswich #itfc #championship #kavalkade #efl

 

Ipswich - Fulham 0-2

Her er listen over våre for tiden beste menn, de som iførte seg Ipswich-drakta på Boxing Day, fotballens festdag:

For en gjeng! Kampreferat fra "festen" kan leses her  (jeg har ikke lest det...).

 

Etterpå sa manager Mick McCarthy som vanlig bla-bla-bla (...og ikke dette heller).

 

Heldigvis tapte de andre bunnlagene også. Dermed er tabellen til å leve med (...den har jeg studert).

 

Klubben min er i total oppløsning. Bare minnene er igjen av Ipswich Town FC. Dagens spillere og manager, og eier, holder ikke mål. Klubbens sjel, supporterne, begynner å nærme seg enstemmighet: Vi mener at ALLE må gå. Omgående.

Mange supportere har gått allerede. Under 20.000 tilskuere på Portman Road på Boxing Day betyr FARE.

 

Romjulsquiz; hvem er denne karen?


 

Og så skulle jeg likt å vite åssen salget går her:



Ikke akkurat varmt hvetebrød som tilbys. Om noen ønsker å kjøpe restene av mitt sesongkort, er det bare å komme med bud.

Jeg tar nettopp innledet en to måneders kamp- og reisepause. Håper på bedre tider i mars og april neste år.

 

Under her kan man se høydepunktene fra kampen. (....har ikke tort å se på):

 

Neste kamp fredag: Ipswich Town - Bristol City. Den kolliderer med ishockeykampen Storhamar - Lillehammer. Jeg har flybillett til London, men blir altså heller hjemme. Veldig enkelt valg:



 

 

Come on you Blues!

 

 

3-2-seier borte!

(WIgan 2-3 Ipswich) Sånn så min Twitter ut etter at Ipswich hadde snudd kampen og vunnet i Wigan:

 



 

0-1, 1-1, 2-1, 2-2, 2-3. Berg-og-dal-bane-fotball. Innbytter McGoldrick matchvinner i tåka på DW Stadium. Øverst her jubler to av våre beste menn. De trofaste supporterne har opplevd sesongens deiligste Ipswich-skåring. Fins ikke bedre fotballsupporteropplevelse enn at laget ditt snur bortetap til -seier helt på slutten.

Dermed er det håp likevel. Eller håp og håp. Håp om hva? Fem spillere var skiftet ut fra forrige famøse kamp, men prestasjonene på gresset i WIgan skal ikke ha vært spesielt mye bedre enn i Birmingham sist, eller kampene før den. At keeper Bialkowski kåres til banens beste, sier sitt, men det er jo dette vi har etterlyst: Spenning og underholdning! Vi er så lei av å kjede oss på kamp. "End to end stuff", fem mål og store svingninger i spill og prestasjoner er tusen ganger bedre enn 0-0, fastlåste mønstre og ingen skudd på mål!

Ståa i klubben er uendret, vi har med nød og neppe slått divisjonens nestjumbolag, men tabellsituasjonen ble betydelig forbedret, tre poeng er tre poeng, og det er tross alt tabellen som teller. Kanskje jeg ikke avlyser den planlagte englandsreisen sist i romjula likevel? Selv om det dreier seg om hjemmekamp, Ipswich Town - Bristol City, på for tiden nitriste Portman Road...

Jeg tippet 0-0 mot Wigan, basert på at dette var et møte mellom divisjonens to minstskårende klubber. Manager Mick gikk faktisk ut på forhånd og sa at han ville være fornøyd med 0-0! 0-0-planen sprakk da vi ble tildelt et billig straffespark og Pitman ordnet tidlig ledelse. Så skal Wigan ha tatt over og på et tidspunkt dominert fullstendig, særlig i minuttene etter at de tok ledelsen 2-1. Vi utliknet likevel "against the run of play" og vant altså etter en dramatisk snuoperasjon. Flaks er fint.

Disse tre uventede poengene i Lancashire betyr at nedrykksstreken plutselig er langt unna. Faktisk fikk vi litt heng på Norwich på tabellen. Undulatene tapte i denne ligarunden også. På hjemmebane, hahaha! For en gangs skyld passet strofen "When Ipswich win and Norwich lose" i sangen vår.

Leeds vant igjen, som vanlig i sluttminuttene. Hvis ikke deres eventyrlige flyt snart tar slutt, er det stor fare for at tradisjonen brytes og vi faktisk ikke havner foran dem på sluttabellen.

Kampreferat: Wigan Athetic 2-3 Ipswich Town

 

Neste kamp 2. juledag: Ipswich - Fulham.

 

 

Come on You Blues!

 

#blogg #fotball #football #championship #itfc #wigan #efl 

 

-------

Tillegg 19. desember.

Her er skåringene og det omdiskuterte straffesparket:
 


 

 

 

 

 

Manager sluttet etter Ipswich-tap...

(Birmingham - Ipswich 2-1) ...men det var dessverre ikke den utdaterte Ipswich-manager Mick McCarthy som takket for seg. Onsdag formiddag kom i stedet meldingen om at Gary Rowett var ferdig som Birmingham-manager.


(WE DIDN'T PLAY BAD: Mick sier bla-bla-bla og klamrer seg stadig til managerjobben i Ipswich Town FC.)

 

For første gang på ni kamper var jeg ikke på plass på tribunen da Ipswich spilte kamp. Og etter å ha lest lagoppstillingen, gadd jeg ikke en gang å skru på BBC Radio Suffolk for å høre kampen kommentert av Brenner Woolley og Mick Mills. Satt i stedet hjemme i sofaen og så Norwich City slå Aston Villa på Eurosport Norge, der noen forsiktige lydløse "pling" varslet om 1-0 og 2-0 til Birmingham. Vår redusering på St. Andrews gikk meg hus forbi. Var vel akkurat da jeg måtte på kjøkkenet og sette over kaffen.

Min mangeårige glødende Ipswich-interesse er forsvunnet. Jeg er ikke medgangssupporter, jeg tåler å tape, motgang er en del av fotballen, men Micks destruktive taktikk, fastlåste systemer og mangel på underholdning gnager. Managerens favorittspillere spiller uke etter uke, uansett hvor elendige de er. Kampplanen går ut på at det ikke skal skje noe som helst, og Gud forby; ingen må finne på å gjøre noe uventet. Klubben eies av mystiske Marcus Evans, som holder en lav profil og ikke bryr seg om åssen det går. "Marcus har full tillit til meg, og jeg gjør en god jobb", sa Mick her om dagen. Noe så dumt!

Så på Twitter at Berra ble snytt for utlikningsmål på tampen; ja, annulleringen virket faktisk aldeles håpløs utifra det illegale klippet jeg så, men jeg klarer ikke å mobilisere noe engasjement for det heller. Tidligere i høst var jeg helt på tuppa da vi fikk annullert skåringer borte mot Wolverhampton og hjemme mot Norwich. To perfekte mål som matematisk ville gitt oss til sammen fire poeng ekstra (begge kamper endte uavgjort). Nå råder likegyldigheten. Ett poeng til eller fra i Birmingham, en tirsdagskveld i desember, betyr jo ingen verdens ting. Vi har større problemer enn som så: Hele klubben råtner, sakte men sikkert.

Neste ligakamp spilles lørdag borte på DW Stadium mot tabellnestjumbo Wigan, som er eneste lag i The Championship som skårer enda færre mål enn Ipswich Town. Det blir sikkert litt av en fotballfest. Heldigvis har jeg ikke planlagt å reise dit heller, men jeg beundrer de fire-fem hundre som stadig drar på bortekamper. Hadde jeg bodd i England, ville jeg helt sikkert vært til stede på hver bidige bortekamp om jeg hadde hatt tid, men å drive å reise fra Norge for å se Ipswich under de rådende omstendigheter - det blir for dumt.

Come on You Blues!

 

Fuller Flavour: Nok er nok

 

#blogg #fotball #football #championship #itfc 

---

Tillegg torsdag 15. desember:

Målene og det annullerte målet kan sees her på Ipswich Town FCs offisielle Youtube-konto:


 

Åtte på rad, Bamba gikk berserk

Ipswich Town 1-1 Cardiff City. Da har jeg sett åtte Ipswich-kamper på rad. Ny personlig rekord.



Også gårsdagens regnsværskamp (kampreferat her) noteres i glemmeboken, med unntak av eks. Leeds-mann Sol Bambas hysteriske røde kort. Først dyttet han fysioterapeuten over ende, så skulle han absolutt ta Jonathan Douglas, men ble hindret av lagkamerater, deretter fiket han rett og slett til fjerdedommeren, før han endte i et vanvittig basketak med egen manager Warnock. Et av de rødeste kortene i fotballhistorien! 

Dessverre foregikk Bambas berserkergang langt unna min plass, rett foran innbytterbenkene. Om dette bare kunne skjedd forrige sesong ville jeg hatt orkesterplass.



 

Ipswich' og mine åtte siste kamper har endt slik:
18.10.2016: Burton H 2-0
22.10.2016: Newcastle A 0-3
29.10.2016: Rotherham H 2-2
05.11.2016: Sheffield Wednesday A 2-1
19.11.2016: Nottingham Forest H 0-2
26.11.2016: Queens Park Rangers H 3-0
03.12.2016: Bristol City A 0-2
10.12.2016: Cardiff City H 1-1

Tre seirer, to uavgjorte, tre tap. Sesongen så langt i et nøtteskall. Resultatmessig relativt akseptabelt. Uavgjort hjemme mot bunnlagene Rotherham og Cardiff er selvsagt for dårlig, og 0-2 hjemme mot den gang formsvake Nottingham Forest holder ikke.



 

Spillemessig har det meste vært under en hver kritikk. Bare elendighet over hele linjen også mot Cardiff, med noen få unntak. Keeper Bialkowski glapp et cornerinnlegg og Aron Gunnarsson gjorde enkelt 0-1. Varney utliknet etter et flott angrep. Så kom det røde kortet, men uten av vi klarte å dominere i 11 mot 10. Sidebackene har ingen offensiv kraft, det er ikke noe driv i midtbanen, og spissene virrer rundt. Jeg stiller meg totalt uforstående til manager McCarthys prioriteringer.

Lawrence og Webster er de to eneste Ipswich-spillere som har vært over pari i denne åttekampersperioden. (bildegalleri

Folk på tribunen, vi blir færre og færre for hver eneste helg, har resignert. Ipswich under Mick McCarthy er forferdelig kjedelig å se på. Underholdning fins ikke. Kvaliteten er elendig. Denne gangen var vi på min rad, nederst helt bakerst på Cobbold Stand, mest opptatt av om det kraftige regnværet ville blåse inn på oss. Cobbold-taket dekker ikke hele tribunen, så publikum på de fire-fem fremste radene evakuerte raskt høyere opp (det er godt med plasser å velge i). Taket stikker så vidt ut over min rad, og det minste lille vindpust betyr trøbbel. Jeg forble tørr denne gangen. Kraftig regn, men heldigvis ikke et vindpust.   


 

Ny ligarunde alt tirsdag, borte mot Birmingham, og jeg må jo bare si at nå skal det bli godt å slippe å dra på kamp.

Come on You Blues!

 

PS! Møtte Ipswich-narren på pub. Folk er rare.



 

Høydepunkter kan ses her:


 

 

 


 

 


 

Fantasiløst og fælt

Bristol City 2-0 Ipswich Town. Vi var ganske gode i en halv omgang, helt til Bristol City tok ledelsen på straffe. Resten var bare sorgen. (oppdatert søndag ettermiddag)

Orker ikke å skrive mer om kampen. Referat her: Bristol City 2-0 Ipswich Town

Og høydepunkter kan studeres på Youtube:

 

Turens høydepunkt var møtet med mannen bak signaturen Harryfrombath på pub før kamp. Harry er legendarisk blant Ipswich-supportere for sine internettdypdykk hos motstanderen foran hver kamp. 

Her er Harrys rapport før helgens ligarunde

En fantastisk trivelig mann fra Irland, viste det seg, som som oss Ipswich-nordmenn forelsket seg i Sir Bobby Robsons fenomenale fotballag på 70-tallet. Han bor altså i Bath, og hadde kort vei til kampen på Ashton Gate.

Stadion hadde fått en splitter ny og kjempestor tribune siden sist (februar), uten at det var flere folk til stede nå. For stort for Championship, men de håper på Premier League om ikke altfor mange sesonger. Som oss. Er vel fare for at storbyen Bristol igjen får lag i øverste divisjon lenge før Ipswich.

Dagen ble svært lang. Tog fra Hamar 05:14 etter få timers nattesøvn. Fly til Heathrow. Buss til Bristol. Kamp. Mye gåing, for stadion ligger langt unna sentrum. Kveldsbuss til London Victoria. Buss videre derfra til Stansted. Ankomst hotellrommet på Stansted AirPort litt over midnatt. Da skal det nevnes at jeg i løpet av dagen snek meg til noen timers skjønnhetssøvn både på tog, fly og buss; og her er det fristende å skrive "på kamp". Det var jo en trøtt fotballkamp, men vi sto, så det gikk ikke an å sove. På Gardermoen sto jeg forresten også, nærmere en time i passkø mellom klokka 6 og 7 på morgenkvisten. På et tidspunkt sto nesten tusen sure reisende i kø, og flyavgangen med SAS til Heathrow lå an til å bli kraftig forsinket, men politiet fikk oppbemannet passlukene i grevens tid. 

To englandsturer gjenstår i denne omgang i 2016; hjemme mot Cardiff til helgen og hjemme mot Bristol City i romjulen. Vurderer å ta med sovepute. Så følger to fotballfrie måneder i januar og februar. Det skal bli godt. Satser da i stedet på hjemlig underholdning ved å følge Storhamars ishockeylag litt tettere. De gule og blå taper av og til de også, men ishockeykampene er alltid spennende og actionfylte

Skulle altså ikke skrive mer fra kampen, men kan ikke dy meg fra å avslutte med en liten privat spillerbørs (fra 1 ræva til 10 verdensklasse):

Bialkowski 4

Chambers 2

Webster 5

Berra 5

Knudsen 2

Ward 3

Skuse 4

Douglas 3

Lawrence 4

Varney 3

McGoldrick 3

Innbyttere: Best 2, Sears 2, Williams 3.

Innsatsen var god, folk jobber og sliter og løper, men noen av spillerne mangler viktige basisferdigheter som burde være et minimumskrav for å betalt for å spille fotball i The Championship. Jeg drar på kamp for å bli litt underholdt også, 1.115 Ipswich-supportere var ikke på plass i Bristol bare for å se folk jobbe og slite og blø for drakta. Vi vil se fotball, Mick!

Apropos drakt, hvorfor i alle dager spilte vi med hvite bortedrakter her? Ipswich Town i blått mot Bristol City i rødt skulle være greit gjennomførbart. Eller gikk kampen sort/hvitt-tv?

God natt! 

Come on You Blues!

 


HUDDLE: Lagbygging rett før kampstart. Nederst til høyre ser man folk som ankommer i siste liten.


IMPONERENDE NYBYGG: Bristol City har fått ny hovedtribune, og de har plass tli flere tilskuere.


STILLHET: Markering av tragedien som har rammet brasiliansk fotball.


TRIBUNESELFIE: Som vanlig kom folk på raden bak i fokus, og ikke en self.
 


ENGASJERT IRE: Harryfrombath.


40 YEARS AGO TODAY: Ipswich vinner over Liverpool i Tippekampen. Paul Mariner matchvinner. Mange nordmenn ble Ipswich-supporter den ettermiddagen. Egentlig er vi gloryhunters alle fem hundre i Ipswich Town FC Supporters Club of Norway.


TRAFIKK: Travelt på Stansted Airport.


FLYUTSIKT: Hjemreisen gikk rett over Ipswich by. Portman Road helt nederst midt i bildet.


FLYUTSIKT: Tar med ett bilde til av samme vakre motiv. Ipswich Town, Suffolk, UK.


HORTEN: Min barndomsby, nesten øverst her.


IPSWICH PÅ TOPP: Typisk at vi er øverst på en slik liste (men vi rykket ikke ned den sesongen).


LEEDS-NYTT: Kamp også på Elland Road lørdag, og det var visst ganske kaldt i Yorkshire. Der oppe måles kulden i tommer.

 

 
#ipswich #football #fotball #championship #efl #bristol #itfc

Sjokkseier 3-0 over QPR

Ipswich Town 3-0 Queens Park Rangers. Storseieren kom som lyn fra klar himmel etter elendigheten mot Nottingham Forest forrige helg.



Det skal egentlig ikke være mulig å bli rundspilt og tape 0-2 for Nottingham Forest den ene lørdagen, for så å banke QPR lett 3-0 den neste.

Men sånn er det i min klubb, og jeg lar meg irritere noe aldeles grenseløst over dette. Kjære Ipswich Town: Kan vi få en ordning der spillerne på forhånd annonserer om de har tenkt å gi alt, eller bare gi blaffen? 

3-0 er solid på papiret, men det er for tidlig å sette julestjerna på toppen av treet. Innsatsen var meget god, sånn sett er jeg storfornøyd, men er nokså usikker på hvilket nivå denne fotballkampen egentlig holdt. Vi fikk tre lettkjøpte mål. På den annen side leverte de blå flere sprudlende angrep mot slutten som ikke ga uttelling, men som skapte trivelig atmosfære på Portman Road igjen. Vi lot oss ikke rive med i full ekstase, men 3-0 er selvfølgelig stas.

Bra balanse på midtbanen der Skuse/Douglas tok luven fra QPRs sentrale folk. Skuse med mange pasninger framover, ja han gikk til og med på et ordentlig raid! En del unødvendig lange klareringer ble lempet ut fra forsvaret, men det var i grunnen greit siden Varney fikk tak i de fleste (og skåret). Mange upressede langpasninger fra høyreback Chambers, pasninger som ingen helt forsto hvem de var ment for. På stillingen 2-0 ledet vi 2-1 i målsjanser, så uttellingen var maksimal fram til da. Mot slutten åpnet kampen seg fullstendig etter Ipswich' tredje mål, men QPR-keeperen sto godt imot.

Betydelige forandringer i Town-lagoppstillingen fra forrige gang. Webster tilbake i midtforsvaret etter skade, og han tok kontrollen og var banens gigant. Webster spilte en helt fantastisk kamp! Hans gjeninntreden betydde at kaptein Chambers igjen ble henvist til å stå høyre back. Der gjør han minst skade.

På midtbanen var Bishop byttet ut med Douglas. "Douggie" fikk mye tyn i sosiale medier da en famøs videosnutt etter stortapet i Newcastle gikk viralt. Veteranen så ikke god ut i det klippet, men jeg slår likevel igjen fast at Douglas gjør mer nytte for seg på midtbanen enn en ute-av-form-Bishop eller en halvskadet Willliams. Spesielt unge Bishop er ordinær uten ball, i motsetning til luringen Douglas.

I angrep tok Varney over for Sears. Varney vant alt i luften. Han lekte med QPRs forsvarstreer.

Satt på bussen fra Stansted på vei til kampen og leste en lang artikkel i The Times om Chelsea-manager Contes suksess med 3-4-3-formasjonen. Avisa slo fast at tre mann bak, og 3-4-3, kommer til å bli dominerende i fotballen det neste tiåret, for denne formasjonen har så mange fordeler at ulempene enkelt kan kamufleres. Vi får nå se da. QPR behersket i hvert fall ikke å spille 3-4-3 (eller var det 3-5-2 de holdt på med?).

Kampreferat TWTD: Ipswich Town 3-0 QPR

Det ble enkelt for Ipswich, særlig etter at keeper Smithies feilberegnet en utrusning og bommet på headingen etter Douglas-måking: 2-0 Varney. Værsågod, takkskarruha! En av de merkeligste keepertabber jeg har sett. Smithies løp ut av feltet for å nikke ballen vekk før Varney nådde den, men i stedet for en knallhard heading mot midtsirkelen feilberegnet den gulkledde keeperen spretten og stusset ballen halvveis bakover. Varney kunne ikke unngå å skåre i åpent mål. En god kandidat til topp 10-listen over alle tiders keepertabber. Mot slutten av kampen leverte QPR-keeperen et par-tre redninger i verdensklasse, men disse vil selvsagt ikke bli husket.

Kort oppsummert: McCarthys gode gamle 4-4-2 knuste Holloways moderne formasjon.

BIldegalleri TWTD: Ipswich Town 3-0 QPR

1-0 Ward i første omgang kom etter litt tilfeldig spill, men vedvarende Ipswich-press. 3-0 Lawrence var også en følge av solid press, etter et mislykket skudd fra Skuse, som i stedet ble en perfekt målgivende pasning.

Nummer 27 Lawrence' 3-0-mål var et suverent godt kontrollert skudd rett i kassa. Her har McGoldrick og Sears og Best litt avslutningsteknikk å lære. Så langt i sesongen er for øvrig Lawrence Ipswich' Player of the Season i mitt hode, i sterk konkurranse med keeper Bialkowski.

Norwich tapte igjen. Undulatene ligger nå nederst på formtabellen og kun tre poeng foran oss på den ordentlige. Dette er gledelig og veier godt opp for at Leeds igjen vant en fotballkamp, med nød og neppe mot tabelljumbo Rotherham United, og er helt oppe på femte.

Alt i alt en bra lørdag. Ipswich-manager Mick McCarthy var naturligvis fornøyd med 3-0 og tre poeng, men presterte etter kampen å si til pressen at vi spilte like bra mot Forest også, men at det tidlige baklengsmålet ødela da. Håpløs kommentar. Vi spilte ikke bra mot Forest forrige uke, vi gjorde virkelig ikke det. "Super Mick McCarthy" må holde opp med disse nedlatende uttalelsene. Hvorfor sier han sånt? Vi som sitter på tribunen og lider oss gjennom kampene, pressefolk og supportere, er ikke idioter.

Uansett går vi nå inn i fotballjulemåneden med blå optimisme. Vrien bortekamp mot Bristol City til helgen. Jeg drar dit og. Come on You Blues!

 


SNART JUL: Det kommunale juletreet på torget i Ipswich ble for noen år siden kåret til Englands styggeste. 2016 blir siste år med psykedelisk juletre utenfor populære Mannings pub. Grønn gran neste år.


Her er skåringene:


#fotball #football #championship #elf #itf#portmanroad #ipswich #qpr #blogg #reisebrev

 


Flott formiddagsinnflyvning over Oslo sentrum søndag. 

 

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
Geir Ingvald Jacobsen

Geir Ingvald Jacobsen

48, Hamar

Har vært og sett 263 Ipswich-kamper; de fleste i The Championship - engelsk fotballs nest høyeste nivå. Drar fremdeles på tur i ny og ne. Babler her om 2016/17-sesongen. Opp med Town! Twitter: @GeirIngvald Instagram: geiringvald_itfc Flag Counter

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits