Gøy bak mål

Burton Albion 1-2 Ipswich Town. Artig å se fotballkamp bak mål, bokstavelig talt. 

Ankom lille Pirelli Stadiums bortesupporterståtribune i grevens tid langfredag. De beste plassene var naturligvis okkupert; her fikk man pent ta oppstilling der det var ledig, på første rad, nøyaktig midt bak mål. Betraktet hele fotballkampen igjennom nettmaskene. Interessant perspektiv, men anbefales ikke som noe fast prosjekt. Uansett hadde jeg orkesterplass til begge Ipswich-skåringene i annen omgang.

Burton-on-Trent, eller Burton upon Trent, eller rett og slett bare Burton, er en i engelsk målestokk bitteliten by som ligger ved elven Trents bredd. Med 70.000 innbyggere er det totalt naturstridig at byen har lag i Championship. Litt sånn engelsk fotballs svar på Nybergsund; tryslingene som prøvde å klamre seg fast i Adeccoligaen for noen sesonger siden.

Burton is known for brewing. Slik lyder første setning i Wikipedias omtale av byen. Bryggeribyen har naturligvis også et godt utvalg av små puber og mikrobryggerier. 43 i tallet. Fotballklubbens klengenavn er «The Brewers».

Etter fire stille timer på tog fra Stansted Airport, med tre togbytter underveis, i ensomhet fordypet i noen gamle fotballblader og Hamar Arbeiderblad fra onsdag, tusler jeg ut av Burtons jernbanestasjon i 13-tiden. Der går jeg rett på en god, gammel kjenning; Ipswich-supporter og ale pub-elsker. Han står og studerer en papirlapp med navn på sju-åtte nøye utvalgte puber han som rett og slett besøke før kampstart, og jeg bli med hans gjeng. Jeg har også gjort litt forarbeid og stiller med publiste på mobiltelefonen. Listene våre er så å si identiske, og da vi i tillegg oppdager at begge har booket rom på The Grail Court Hotel, strener vi dit og sjekker inn og starter dagen med en local ale i hotellbaren og skåler for at vi startet hjemmefra grytidlig samtidig: Jeg fra Hamar klokka 06 og han fra Ipswich klokka 06. Har ikke hjerte til å påpeke at jeg har stilt klokka og strengt tatt startet 05 engelsk tid.

Vi er klare for pub-til-pub-tur og begynner på den utsøkte Cooper's Tavern. Så spaserer vi fra den ene puben til den andre og nyter godt lokalt drikke og skråler og skrøner. Flere norske Ipswich-supportere på påsketur dukker opp etter hvert, medlemmene i mitt pub-følge skiftes stadig ut på grunn av pint-utakt, og på den siste puben er jeg sammen med helt andre folk enn på den første.

(Teksten fortsetter under bildene fra Cooper's Tavern)









 

Etter nesten sju timer på farten i Burton får jeg fra baksetet i drosjen øye på Pirelli Stadium; planen var å gå fra sentrum og opp dit, men ikke i dette regnværet; i relativt god tid før kampstart 19:45. I stedet for å bevege meg rett inn på ståtribunen med unummererte plasser, havner jeg på mystisk vis i en bar utenfor inngangen og finner det fornuftig å kjøpe enda en øl. Man blir ikke klok av å drikke øl.

Kamp. Stemningen er meget bra og jovial der bak mål. Er visst flere enn meg som har gjennomført pubreise i Burton sentrum.

Fotballkampen er ganske god. Vi går friskt ut i offensiv 4-5-1-formasjon, med både Huws, Ward, Lawrence, McGoldrick og Sears på banen. I forsvar er sidebackene også fremoverlent: Spence og Kenlock er tusen ganger mer spennende og uforutsigbare enn Chambers og Knudsen, som så altfor mange ganger dessverre har vært managerens foretrukne rundingsbøyer på backplass. Skuse eneste defensive mann på midten, og midtstopperduen Chambers/Berra bør ha kontroll på Burtons spisser. For en gangs skyld spiller de fleste blå på sin foretrukne plass på banen. For en gangs skyld er jeg fornøyd med managerens laguttak.

Jeg sliter derimot tungt med å begripe hjemmelagets formasjon og skylder i mitt stille sinn på kombinasjonen av alle pubbesøkene og elendig utsikt/oversikt. Vår keeperkjempe Bialkowski står mye i veien i sin knallrøde drakt. (Men så leste jeg dagen etter i kampreferatene at også journalistene på jobb på langsiden hadde hatt problemer med å forstå hva som foregikk; Burton skiftet formasjon flere ganger i begge omganger.)



 

Ward skyter og treffer venstreback Kenlock, som dermed skårer sitt første a-lagsmål for Ipswich, vi jubler, men det annulleres for offside. Veldig sent og helt feil, mener vi, ekspertisen bak mål på motsatt side av banen.

0-0 til pause, men Ipswich har spilt bra. Er likevel skeptisk og tviler på at vi kommer til å vinne denne kampen.



 

Tractor Boys' formasjon legges om til 3-5-2 etter pause, med Spence som tredje stopper ved siden av Chambers og Berra. Vi dominerer kraftig og er stadig i lengre og lengre angrep. Chambers nikker oss i ledelsen etter hjørnespark. Jeg står altså rett bak mål og ser klart og tydelig at Chambers skårer. Om det ikke var for nettet, ville ballen truffet meg. Likevel opplyses det at vår gamle spiss Varney har gjort selvmål. Jeg flirer godt av dette og tenker at folk må følge bedre med.

På Youtube dagen derpå så jeg at jeg hadde sett helt feil. Chambers var ikke i nærheten av ballen. Huws nærmeste blå spiller. Haff!

Sears gjør 2-0, den er utvilsom. Noen av spillerne feirer bak mål rett foran oss, og jeg står plutselig midt i en ungdomsgjeng og gjør high fives med Hews og Chambers over reklameskiltene. Jaja.

Seieren er i boks, selv om Burton deretter skårer på et billig straffespark og dessuten lemper en ball som ramler ned på tverrliggeren i sluttminuttene. Grei borteseier. Vi rykker helt sikkert ikke ned. Det er premien for å ha vunnet begge kampene mot Burton denne sesongen. «The Brewers» har ellers aldri slått Ipswich Town i fotball. Det er da noe.

Neste sesong skal jeg trappe kraftig ned på antall englandsreiser og Ipswich-kamper, men dersom Burton Albion unngår nedrykk, blir langhelg i Burton on Trent prioritert. For en fantastisk by!    

 

Kampreferat TWTD: Burton Albion 1-2 Ipswich Town

 

Se skåringene fra Pirelli Stadium her:


 

Come on You Blues!

 

 

#blogg #fotball #football #ipswich #burton #itfc #awaydays #groundhopping #pirellistadium #brewers #efl #championship

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits